Allers-redaksjonen vet hvordan de skal lokke folk inn i teksten. Språkrådet forklarer hvorfor du skal skrive om bord i to ord.  Se og Hør forteller at NRK-sportens Susann Michaelsen er uimotståelig, til og med for skurker på ferie. Fantomer opptrer hos NRK Hedmark. Og: Har Dagbladet droppa krisepsykiatrien? Alt om dette i dagens språkspalte.

Agnet

Du har tapt hvis folk blar forbi artikkelen din. De tenker kanskje at ”den saka skal jeg lese seinere”. De gjør sjelden det.

Redaksjonen i Allers vet at det er dumt å la ingressen i en featuresak være et sammendrag. Det er bedre å lage et agn. Som her, i artikkelen ”Sjokkerende testamente”: ”Da arven etter foreldrene våre skulle gjøres opp, forventet jeg ikke at de hadde skrevet testamente. Vi var bare to arvinger som skulle dele likt.” Det er alt som står. Vil du vite mer? Da må du lese brødteksten. Med det samme.

Fantomene

Skriver du fantom-ord? Altså ord som plutselig ikke er der når teksten blir publisert? Det var Morgenblad-medarbeider og forfatter Simen Sætre som ga meg begrepet. Her er et eksempel fra Hedmark-sidene til nrk.no: "Antikvar Kari Lindtoft ved Hedmarksmuseet ikke liker det hun ser." Her er det tre fantomer: Bak "Hedmarksmuseet" skal det stå "sier at hun".

Bergingen

Noen underligheter i Dagbladet:

"Passasjerene kom imidlertid helberget fra det hele, og kunne forlate flymaskinen ved å gå ned flytrappen som normalt. De 165 passasjerene ble tilbudt psykologisk rådgiving og fraktet til Paderborn lufthavn øst for Dortmund og fraktet med en nytt fly til bestemmelsessted."

Helberget er åpenbart et Dagblad-ord. Nesten alle andre sier velberget. Flymaskinen kan fint forkortes til flyet. Og var det virkelig tid og sted for psykologisk rådgiving? Hvor ble det av krisepsykiatrien? Det beste hadde vært å skrive at passasjerene ble tilbudt psykologhjelp.

Logikken

Sakset fra Se og Hør: ”Dramatisk ran! NRK-sportens Susann Michaelsen ble overfalt av maskerte menn på ferie i Nicaragua.” Med andre ord: Også maskemenn trenger ferie. Arbeidslysten tok dessverre overhånd da de så Susann. Spøk til side: Det er plasseringen av setningsleddet ”på ferie i Nicaragua” som ødelegger logikken.

Testen

Spør en kollega: Heter det ”ennå større enn?” Hvorfor ikke?

Inspirasjonen

Trenger du skriveinspirasjon? En dytt i riktig retning? En god start er bøkene Sjanger, Pressespråket og Tekst & foto, som du kan bestille direkte her på www.komma.no. Bøkene kan være i postkassa di før helga!

Nyordet

Nytt ord: Ordsky. Aftenposten.no laget en slik sky av Barack Obamas Nobel-tale. De mest brukte ordene blir størst i skyen. Verktøyet heter www.wordle.net. Prøv det på din egen tekst!

Øvelsen

Skriv en ingress som tvinger leseren til å lese brødteksten også. 

Spørsmålet I

Hvorfor heter det av gårde, om bord og av sted? En språkspalteleser mener at slike begreper bør samskrives: ”ombord”. Men det er feil, forklarer Dag F. Simonsen i Språkrådet. Grunnen er at de ikke er "virkelige sammensætninger", som det står i rettskrivningsreformen for riksmål fra 1907. Den enkle testen: Skaper sammensetningene sjølstendige ord? Danner de verb eller substantiv som kan bøyes? Nei, det er ikke noe som heter å omborde.

Her er Simonsens fullstendige svar:

Denne problemstillingen ble tatt opp allerede i rettskrivningsreformen for riksmål i 1907 (den kan ha vært omtalt enda tidligere; dette har jeg ikke undersøkt). I utgaven av Aars og Hofgaard: "Norske retskrivnings-regler med alfabetiske ordlister" fra 1907 heter det på s. 26 f.:

§ 34. Virkelige sammensætninger skrives i ett ord. [...]

§ 35. I mange tilfælde kan det være vanskelig at avgjøre om man har en sammensætning til et nyt ord, eller en forbindelse av to eller flere ord. Naar andet led føles som et selvstændig ord, bør det ogsaa skrives saa; i det hele bør man undgaa unødig sammenskrivning.

Særlig mærkes at en præposition med styrelse ikka maa betragtes som en sammensætning; der er ikke noget ord som heter ifred, tilhvile, tilgode o. l. [...]

Det er altså prinsippet om sjølstendige ord som ligger til grunn. En kan naturligvis spørre om "gårde" er et sjølstendig ord (når "bake" i "tilbake" ikke er det), og en kan diskutere også andre punkt i reglene, men det er dette som er begrunnelsen i utgangspunktet. I rettskrivningsrevisjonene i de følgende tiårene ble dette prinsippet fulgt opp og utdypet. Likevel har altså - som vi vet - usus her aldri vært entydig i tråd med de offisielle reglene.

"Omtrent", "omverden" osv. er derimot "virkelige sammensætninger" etter disse paragrafene. Det ser en blant annet av at substantivene og verbene blant dem kan bøyes. 

Spørsmålet II 

Hva så med slike begreper i sammensetninger? Det kan vel ikke hete om bord-stigning? Simonsen svarer:

Jeg antar at mønsteret med full sammensetning i ord som "ombordstigning" bare har vært tatt for gitt. Ordbøkene viser at ord som "ombordbringelse", "ombordstigning" osv. var etablert i dansk-norsk allerede fra gammelt av (ikke så rart når en tenker på gamle dagers skipsfart og seilskutetid).

Jeg kan ikke se at dette punktet har vært behandlet i rettskrivningsdokumentene. Men ser en på Vinjes redegjørelse for bruk av bindestrek i "Skriveregler", finner en visst der ingen eksempler på at sammensetninger av (preposisjon + substantiv) + substantiv kan skrives etter mønsteret "om bord-ansvarlig". Dette mønsteret gjelder derimot for ord med andre typer sammensatte forledd.