Archive / Språktips

RSS feed for this section

Nye språktips hver uke

«Eliminasjon» betyr å gå på do

Cathrine Krøger er litteraturviteren som skal bli sykepleier. Hun har arbeidet med språk, hovedsakelig litteraturkritikk, i storparten av karrieren. I godt voksen alder begynte hun på sykepleiestudiet.

I en drepende artikkel i Prosa har hun fortalt om møtet med sitt kommende yrke. Krøgers innvendinger dreier seg om språklig jåleri, innforståtte ord og tåketale. Jeg er redd vi alle har noe å lære der.

Sykepleiere vil markere seg med et annet fagspråk enn doktorens. Hvor skal de hente ordtilfanget? Også på dette feltet er engelsk dominerende. Krøger skriver: «I de utallige studieoppgavene og loggene våre er det én ting veilederne er uhyre nøye med: viktigheten av å bruke fagterminologi. Ved siden av de mange begrepene hentet fra fenomenologien består fagterminologien egentlig bare av uoversatte engelske ord. Vi lærer om resiliens, health literacy, self-efficacy, surfaceacting, om sykepleiere som fasilitatorer. Vanlig i alle fagdisipliner, antar jeg, men et paradoks for sykepleie, hvis styrke alltid har vært et pasientnært språk, i motsetning til legenes utilgjengelige latin».

Hun registrerte at «eliminasjon» betyr å gå på do. «Responderende bekreftende kommunikasjon» handler om å følge med i hva pasienten sier. I ei av de viktigste lærebøkene i faget understreker forfatterne at elektronisk journalføring er bra da. Fordi: «Kompleksitet blir brutt ned i enklere elementer som er forståelige og håndterbare, og på den måten gjør språk det mulig å kommunisere med andre.»

I samme bok skal studentene lære hva intervensjon er. «En intervensjon består av et navn, en definisjon og et sett med aktiviteter som indikerer hvilke tiltak og vurderinger som inngår i utførelsen av intervensjonen.»

Krøgers konklusjon: «Jaha. En intervensjon er altså en intervensjon.»

Hun er blitt belønnet for språkengasjementet: Sist høst ble Cathrine Krøger utnevnt til juryleder for regjeringens Klarspråkspris. La oss håpe at hun fra den posisjonen får løftet fram gode eksempler på anti-jåleri i akademia: Vi trenger dem.

Problemet hun tar opp, er lett å kjenne igjen. I norsk litteratur ble det første gang presentert av Ludvig Holberg. I 1723 skrev han Erasmus Montanus. Stykket handler om bondesønnen Rasmus Berg, som er blitt student i København. Han mener at han nå er i stand til å bevise alt: «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten». Den unge Montanus ser på sin nye, akademiske tilgjorthet som en viktig del av egoet. Selvfølgelig blir han avslørt som den dilettanten han er.

Mange gjør fortsatt som Montanus. Men vi trenger ikke å la dem dø i synden. Tips meg gjerne om jålete rariteter. Det finnes sikkert mye verre ting enn eliminasjon. Epostadressa er tips(@)komma.no.

Lars Aarønæs

PS. Spar tid:  I den nye håndboka «Fang leseren!» finner du mer om hvordan du forenkler språket ditt.

Er du glad i å skrive, eller bare glad for å bli ferdig?

Nyter du minuttene og timene da du får skrive, eller sitter du bare og hopper i stolen? I boka Skriv bedre! finner du Femminutterssjekken, et godt hjelpemiddel for deg som vil sjekke at teksten holder mål. Enten du likte å skrive den eller ei. (Illustrasjon: Marie Haakstad)

Min teori er at det er to slags skrivende mennesker. Den ene sorten er folk som liker å skrive. Den andre liker best å bli ferdig. Slike mennesker skriver ikke fordi de vil, men fordi de må.

Hvilken gruppe tilhører du?

Gode tekster er som regel gjennomtenkte. De er blitt endret underveis. De har fått lov å ligge i bløt. Skribenten har vendt på ord og snudd på vendinger. Den opprinnelige ordlyden kan ha blitt endret hundrevis av ganger. Det som til slutt når leseren er et resultat av svært mange ombestemmelser. Forhåpentlig er teksten nå langt bedre enn den var i utgangspunktet.  

Jeg er så heldig å få undervise mange slags skribenter. De som melder seg på skrivekurs er vel veldig flinke i utgangspunktet? Ja, de er oppfinnsomme og nysgjerrige. Og nja: Det som er godt, kan bli enda bedre hos de fleste av dem. Det vet de. Folk snåver og bommer. De vet ofte ikke forskjell på satt og satte eller slitt og sliten, de misforstår uttrykk («Vi måtte gå fort til verks»), kan ikke kommareglene særlig godt og de er for engelske i hodet. Derfor er ord deling en hyppig gjest i mange tekster. Jeg er på plass for å plukke av deltakerne slike feil, og oppmuntre: «Denne teksten kan bli bra, bare du gjør slik og slik.»

Nylig ba jeg ei gruppe jeg underviste om å bla gjennom en bunke Oslo-aviser, nærmere bestemt Aftenposten, Dagsavisen og Dagens Næringsliv. Jeg ba dem finne overskrifter de likte, og slike som de eventuelt mislikte. De skulle ikke velge ut fra noen gitte kriterier, som bruk av subjekt, aktive verb og sånt som jeg sjøl synes er viktig i titler. Nei, bare: Hva likte de? Hva falt ikke i smak?

De valgte i kategoriene best, verste, lekne overskrifter og outsidere. En utpekt tittel i kategorien leken overskrift var «Elg er ikke sau» , mens outsidere var for eksempel Aftenpostens «Her blåser det på do» og Dagsavisens «Begynnelsen på slutten». Verstinger var «Johaug og uskyld» (Dagsavisen), «130 mrd. borte» (Dagens Næringsliv) og «Nostalgi, presisjon og småsnakk» (Aftenposten). Tre av de beste overskriftene var «Hun lager et av Trumps etikkproblemer» (Aftenposten), «IKT til å spøke med» (Dagsavisen) og «Usikker fremtid for Farstad-ansatte» (Dagens Næringsliv). Altså: en hel setning, et ordspill og en traust næringslivsoverskrift.

I diskusjonen etterpå var vi enig om at fellesnevneren for de gode overskriftene var at de skapte ekstra interesse for å lese videre.  

Det er det vi vil, vi som liker å skrive: At du leser oss.

I rettferdighetens navn skal jeg likevel si dette: Dere som liker å bli ferdig med skriveriet mer enn selve prosessen, dere er ofte veldig flinke til å få fram poenget. Dere gjør dessuten jobben på langt kortere tid enn oss som har det med å nyte skrivestundene.

 

Lars Aarønæs

PS. Spar tid:  I den nye håndboka «Fang leseren!» finner du mer om skriveteknikker.

 

Skriver du for pløyerne eller skannerne?

Hva vet vi om dem som leser tekstene våre?

Noen lesere pløyer. Andre bare skanner teksten. Det er svært sannsynlig at du også er en skanner.

Gammeldagse lesere er pløyere. Det vil si at de leser linje for linje i teksten, fra begynnelse til slutt. De hadde skaffet seg en god lesevane lenge før de fæle nettmediene begynte å rive og slite i oppmerksomheten. Nå er de fleste opptatt av å prøve å fange alt på én gang. Dette er skannerne.

Vi vet at leseren uansett begynner oppe til venstre. Enten det er på en skjerm, i et magasin eller i ei avis: Øynene begynner der teksten begynner. Øynene til lesere som ikke leser for eksempel en japansk eller arabisk tekst, søker seg mot øvre venstre kant – både på skjerm og papir.

De fleste av leserne bryr seg mest om det som står «over bretten», eller på den synlige delen av skjermen – altså den delen som ikke krever at du blar nedover (skrolling).

Det meste av lesetiden sin bruker skanneren langs venstre marg, altså den venstre halvparten av siden.

Hvis du skal fange leserens blikk, må du sørge for å fange dem oppe og til venstre. En tekst leses i et F-mønster, eller i noen grad som en E: Du mister lesere hvis teksten langs disse linjene ikke er interessant nok.

Alle som åpner ei ny side, det være seg på trykk eller på skjerm, vil først legge merke til hovedbildet eller hovedillustrasjonen. Dernest vil øyet falle på teksten – i mange tilfeller bildeteksten, hvis det finnes en slik. Sørg for at den er på plass.

Fang blikket til dem som skanner teksten. Plassér de mest spennende ordene og setningene i et F-mønster. Mellomtitler er et godt hjelpemiddel. Illustrasjonen er fra boka «Fang leseren!». Den er laget av Marie Haakstad.

Utnytt de elementene som fanger mest oppmerksomhet. Plassér dem ut fra F-mønsteret. Da har du den moderne, skannende leseren i din hule hånd.

I den nye håndboka «Fang leseren!» skriver jeg mer om lesemønstre.

Lars Aarønæs

PS. Spar tid: I bøkene mine, både Fang leseren! og Sjanger, får du skrivetipsene som gjør tekstene dine bedre.

 

 

Ta subjektet tilbake

Hvorfor sliter norsk presse med å holde på leserne? En av mange årsaker er en detalj: Redaksjonene driter i å ha med subjekt i overskriftene sine.

Se på bildet. Det viser et utsnitt av dagens avisforsider, hentet fra forsidene.no. Hva ser du? Du ser ei rekke subjektløse titler. Medarbeiderne som laget dem vil antakelig skylde på plassen. Den var for liten, ser du. De fikk ikke satt store nok bokstaver på forsida dersom de skulle ha tatt med hvem det var som fryktet og jaktet og varslet. De stolte på at slike særs aktive verb var interessante nok til å fenge leserne. Kanskje. Men se, ta og ha, som jeg også fant, er iallfall ikke spennende.

Aktive verb er vel og bra. Aktive verb i fullstendige setninger er likevel bedre.

Overskrifter uten subjekt lages sannsynligvis av gammel vane: «Slik gjør vi det her». Vel, nå i 2017 er det på tide å slutte å gjøre akkurat dét. Den ene grunnen er at slike titler er drepende kjedelige i utgangspunktet. Den andre grunnen er det som skjer med én gang en av de gjengitte sakene finner veien vekk fra papiret og ut på nettet. Da blir bilde og tekst skilt fra hverandre. Hva står igjen da? Prøv å søke på Budstikkas «Jaktes av utbyggere», og se hvor lite treffsikkert det er. Eller tenk deg at hver av overskriftene her bare er tekst.

Når fotografiet er borte står det igjen en uinteressant halvsetning. Det skjer automatisk når artikkelen blir publisert. Sammenhengen er klippet i stykker. Redaksjonens suverene kontroll med forholdet mellom bilder, overskrifter og typografiske elementer er borte.

Søkemotorer og feeds bryr seg ikke om layout. Søk handler om ord og setninger. En halv setning gir ingen sammenheng, og derfor ingen treff.

Jeg har sett meg så lei på slike tannløse titler at jeg like godt skrev håndboka «Fang leseren!». Der finner du hundrevis av forslag til titler som ikke lar leseren i stikken. Les boka. Og ta subjektet tilbake.

Spar tid: I bøkene mine, både Fang leseren! og Sjanger, får du skrivetipsene som gjør tekstene dine bedre.

Lars Aarønæs

 

 

Engelsk er fullt av falske venner

Awe på engelsk er age på norsk.

Norsk er bedre enn engelsk. Iallfall på norsk.

Tyr du ofte til engelske ord og uttrykk? Du er ikke alene. Noen ganger er engelsken så dominerende at vi knapt kan forestille oss at det finnes norske ord for samme fenomen. Men det gjør det.  

Et norsk friluftsmagasin på nett kaller seg Harvest. Artiklene er på norsk, og det meste handler om vår egen natur. Stoffområdet har øyensynlig ingen betydning for navnet på publikasjonen. Den gjengitte artikkelen handler om «hvorfor awe-følelsen i naturen kan forandre deg».

Gjennom hele teksten er det åpenbart at Harvests medarbeider ikke aner at awe er det samme som age. Hans litt betuttede svar da jeg sa fra? Det var at age, nei, det ordet hadde han aldri hørt. Enda det antakelig var vikingene som tok det med seg til Storbritannia. Pluss at du finner det under «a» i alle norske ordbøker.

I Bokmålsordboka står det at det kommer av norrøne agi. Det betyr «vørdnad, respekt blandet med frykt». 

Vi burde kanskje ha mer age for våre egne ord og faste vendinger, i møtet med det språkfolk ofte kaller falske venner.

Jeg har laget ei liste over noen slike. Lista er langt fra noen fasit. La den likevel være en liten påminnelse, neste gang du støter på noe engelsk du synes det er besnærende enkelt å bruke som det er.

Har du kommentarer eller tilføyelser? Send gjerne en epost til spalta@komma.no.

 

Engelsk Ikke norsk Norsk
A dress with this cut doesn’t suit me En kjole med dette kuttet kler meg ikke En kjole i dette snittet/med denne fasongen kler meg ikke
From the top of my head, I found the answer Jeg fant svaret fra toppen av hodet mitt Det var det første jeg kom på
He is the main character in the play Han er hovedkarakteren i stykket Han har den viktigste rollen i stykket (som ofte kan være hovedrollen, men ikke alltid)
I realize that Jeg realiserer det Jeg innser det
I welcome that Jeg velkommer det Jeg er glad for det
I’m deeply commited to this Jeg er dypt komitert til dette Jeg er veldig engasjert i dette
I’m out on a mission Jeg er ute på misjon Jeg er på et oppdrag
I’m up for sushi Jeg er opp for sushi Jeg vil gjerne ha sushi
I’ve learned it the hard way Jeg har lært det den harde veien Det var en smertelig erfaring for meg.
Not my cup of tea Ikke min kopp te Dette interesserer meg ikke/er ikke etter min smak
Only peanuts Bare peanøtter Bare blåbær, barnemat, bare småtteri
She’s originally from Bergen Originalt er hun fra Bergen Opprinnelig er hun fra Bergen
That is out of the question Det er ute av spørsmål Ikke tale om/kommer ikke på tale/det er uaktuelt
That made my day Det gjorde dagen min Dette berget/reddet dagen min
That’s priceless! Det er prisløst! Det er ubetalelig/utrolig (morsomt)/kostelig
The meeting takes place tomorrow Møtet tar plass i morgen Møtet finner sted i morgen
These jeans stand out Disse jeansene står ut Disse jeansene er enestående/noe for seg sjøl/skiller seg ut
They spotted the burglar on the roof De spottet innbruddstyven på taket De oppdaget/så innbruddstyven på taket
This can have side effect Dette kan ha sideeffekter Dette kan ha/gi bivirkninger
We have to address this problem Vi må adressere dette problemet Vi må diskutere dette problemet
When it comes to rap music, I’m all against it Når det kommer til rapmusikk, er jeg helt mot det Hva rapmusikk angår, er jeg absolutt motstander
You are barking up the wrong tree Du bjeffer opp på feil tre Du retter baker for smed/du er på villspor
You have permission to leave early Du har permisjon til å gå tidlig Du har lov til å gå tidlig
The kids grew up Barna grodde opp Barna vokste opp

 

Spar tid: I bøkene mine, Fang leseren! og Sjanger, får du skrivetipsene som gjør tekstene dine bedre.

Lars Aarønæs

Tell preposisjonene dine (fire er nok)

Preposisjoner og bindeord er tilsynelatende uskyldige. Men se hvor effektive de er her, til å stable teksten i en statlig forskrift så tett at den blir ugjennomtrengelig.

Det krever innsikt å skrive slik at leseren faller av lasset. Noen er flinke til det. Hvis du ønsker å gjøre teksten din virkelig tung og vanskelig, hva gjør du? En grunnregel er å sørge for at setningene aldri slutter i tide.

Her er et utdrag fra en statlig forskrift:

Tilsvarende anvendelse av beregningsreglene i § 18-3 annet til fjerde ledd ved rapportering og beregning for driftsår hvor anlegget ikke har vært undergitt grunnrentebeskatning, vil kunne medføre ulike praktiske spørsmål og mulige behov for tilpasninger som gjennomgås i det følgende i forhold til hvert av de enkelte av elementene som inngår i grunnrenteinntektsberegningen etter § 18-3 annet til fjerde ledd.

Hvordan er det mulig å bygge slike språklige betongvegger?

Her er knepet: Kjør på med preposisjoner (for eksempel på, til, etter), eller bindeord (og). Stedsadverbene hvor og der er også fine til stabling. Bruk så mange lange og sammensatte ord du kan komme på. Grunnrenteinntektsberegningen har for eksempel like mange bokstaver som alfabetet: 29.

De minste ordene vi har i språket kan altså misbrukes. Her brukes de til å stable informasjonen altfor tett. Småordene kan brukes både alene og som del av et sammensatt ord (tilpasning, gjennomgå).

Hva hvis du derimot ønsker å gjøre det enkelt å forstå det du skriver?

Her er det gode rådet mitt: Tell hvor mange slike småord du har brukt i hver setning. Flere enn fire betyr at du bør stanse. Sett punktum. Begynn deretter på en ny setning.

Du skal med andre ord prøve det mang en byråkrat er aller mest redd for å gjøre. 


Spar tid: I bøkene mine, Fang leseren! og Sjanger, får du skrivetipsene som gjør tekstene dine bedre.

Lars Aarønæs

PS. Fram til 17. mai 2017 får du disse og andre bøker i Kommas nettbokhandel tilsendt portofritt. Merk bestillingen SPALTERABATT.

Kan ytterdøra di være sliten, egentlig?

Døra til Dylan i Swansea, Wales, er sant å si ikke så slitt, og iallfall ikke sliten. Men jeg synes det passer å ha med inngangspartiet til en «man of words» her. Bildet tok jeg på ferieturen i fjor.

Besjeling er et knep som alle skribenter bruker. Da gjelder det å bruke det riktig.

Besjeling vil si å tillegge noe ikke-levende egenskaper som bare levende vesener kan ha. «Hainnj e stri i dag», sier folk hjemme i Romsdal. De mener været.

Besjeling og personifisering er nær beslektede retoriske figurer. Når et uvær blir kalt Dagmar, da gjør meteorologene været til et gjenkjennelig vesen. En levende person kan også brukes som uttrykk for noe annet: I noen sammenhenger vil (før) Stalin og (nå) Putin leses som et forenklet uttrykk for «russisk politikk». Land og folkegrupper er ofte personifisert. Tre uttrykk for Norge er Ola Nordmann, Ola Dunk og Moder Norge. USA er Onkel Sam, Frankrike blir kalt Marianne. Storbritannia kalles John Bull, Sverige er Søta bror for oss, Moder Svea for svenskene.

Og så har vi Holger Danske.

Andre fenomener er også personifisert: Døden kalles mannen med ljåen, og vinteren er en konge.

Dette er besjelinger: «Det var en kvelende stillhet». «Trærnes følsomme fingre.» «Økonomien skal helbredes.» «Døden kom på uventet visitt». Her er flere: «Skatter spiser opp inntektene.» «Tiden klør seg litt på haken, sier: Hva nå?». Det siste sitatet er fra albumet «Tiden kler seg naken» – også en besjeling – av Arne Berggren og gruppa hans, Dronning Mauds Land.

I Dagbladet Magasinet leste jeg: «Sola varmer en sliten sofa på et beskjedent kontor i Møllergata». En innsender i Bonytt ville ha råd om en «sliten ytterdør». I min språkverden er ting fortsatt slitt, mens mennesker og dyr er slitne. I disse eksemplene er besjelingen en helt feilaktig bruk av et godt virkemiddel.

Les mer om besjeling og andre effekter i den nye boka mi, Fang leseren!

 

 

 

Toppledere er svake for svada

Toppsjefer blir neppe toppsjefer grunnet gode karakterer i norsk. Det ene unntaket fra regelen må være direktøren i Språkrådet, Åse Wetås. Hun vet å snakke forståelig. Inntrykket mitt er at ledere som de fleste av oss vet navnet på, er er temmelig hjelpeløse uten gode hjelpere rundt seg. Faren for å synke ned i svadasumpen er konstant.

Ordet svada er latin. Det betyr «veltalenhet». I dag er ordet blitt synonymt med  «tomme ord og fraser».

Nylig kunngjorde en av Norges viktigste språkinstitusjoner, NTB, at det kommer ny toppleder i huset. Den nye kosten heter Mads Yngve Storvik. Han skal bli både administrerende direktør og sjefredaktør. Mads er med andre ord en mann vi må lytte nøye til. En av telegrambyråets journalister intervjuet ham i anledning ansettelsen. Storvik avsluttet samtalen slik:

«Utviklingen for NTB de siste årene har vært utrolig spennende. NTB har fått flere bein å stå på, noe som er viktig for å sikre NTBs kjernevirksomhet. Byrået må fortsatt være i kontinuerlig utvikling for å øke sin relevans og styrke sin viktige samfunnsrolle. Jeg ser fram til å få være med på denne endringsreisen».

Uthevingene er mine. Ordet «endringsreise» er allerede blitt utsatt for syrlige kommentarer på nettet. Setningen «Byrået må fortsatt være i kontinuerlig utvikling for å øke sin relevans og styrke sin viktige samfunnsrolle» er en setning som likner dem du får hvis du bruker en av nettets mange floskelautomater. Ja, slike eksisterer.

På nettstedet Klarspråk, som er et underbruk av Språkrådet, finner du svadagenerator.no. Det er en automat som gjør det raskt og enkelt å frambringe ymse typer svada. For eksempel forsikringssvada og helseadministrativt tomprat. Her kan du kan lage dine egne setninger om Forsvaret eller om norsk bistand. Setningene du får betyr ikke noe som helst. Det viktige er at de likevel lyder ganske fjongt. Noen nesten som om de var hentet fra virkeligheten.

Et utvalg:

Med utgangspunkt i en forskningsbasert tidshorisont initieres helseinformasjonsflyten i forlengelsen av innsatsfokuseringen (eksempel på helsesvada).

Avhengig av en taktisk operasjonsdimensjon iverksettes avskrekkingseffekten i utnyttelsen av deployeringen (eksempel på forsvarssvada).

Gitt en løpende styringsinnsats tilgjengeliggjøres insentivene parallelt med parametrene (eksempel på generell svada).

Den som har lest Arne Klyve og Jon Severuds «Ordbok for underklassen» vet at det ikke mangler oppfinnsomhet på dette området. Nyordene florerer. Noen skriver håndhevelsesbistand når de mener hjelp. Det enkle ordet møte er selvfølgelig altfor enkelt. Derfor blir det nå oversatt til dialogmøte.

Noe svada går mer i retning orwellsk nytale. Når Rema-kjeden hiver ut underleverandører og setter de gjenværende under press, kaller de det bestevennstrategi.

Svadaen er som klesmoten: Den skifter fort. Så stålsett deg, det kommer snart noe nytt. Men du kan trygt gå ut fra at gamle slagere som satsingsområde, målsetting, problematikk, tilgjengeliggjøring, fremoverlent og kvalitetsmessig fortsatt signaliserer at nå, nå er skribenten i ferd med å rote det til for seg.

Igjen.

Som Shakespeare kanskje sa: The Devil wears svada.

 

Det er forskjell på å henge og å henge

Der de sto og hang, lurte de mest på hvem det var som hengte opp bildet.

«Han brant huset.» «Bildet hengte på veggen.» «Kvisten knekket.» Synes du at noe skurrer her?

Det tror jeg nok du gjør. Han brente huset, det var derfor det brant. Bildet hang på veggen, fordi noen hengte det opp. Og kvisten knakk. Kanskje fordi noen knekte den.

Noen verb i norsk skrives likt i infinitiv, men er likevel ulike. De betyr rett og slett forskjellige ting. Vi kaller dem parverb. For eksempel å henge. I fortid bøyes det ene verbet sterkt (hang), det andre svakt (hengte): «Jeg hengte opp dressen min. Den hang fint.» Det første verbet tar objekt («dressen»), det andre ikke. Derfor kan du heller ikke si at noen hang seg.

Verb som tar objekt kalles transitive verb. De bøyes svakt (hengte, skvettet, slengte). Verbene som ikke tar objekt kalles intransitive. De bøyes sterkt (hang, skvatt, slang).

Jeg legger merke til famling til og med blant folk som bør ha ordet, og dermed alle parverb, i sin makt. Jeg snakker om  lærere, journalister og politikere. De bommer. Føler også du deg usikker på bøyningen? Pugg dette skjemaet:

Parverbet tar objekt tar ikke objekt
henge han hengte opp bildet bildet hang
knekke hun knekte/knekket kvisten kvisten knakk
skvette de skvettet vann søla skvatt
slenge hun slengte inn en søknad gikk og slang
sprenge han sprengte bomba bomba sprang

 

Du finner flere språktips her: http://www.komma.no

 

 

Heter det ikke håndtverker, da?

Jeg holder språkkurs. Det hender at jeg gir kursdeltakerne mine en liten test. Jeg deler ut et avkrysningsskjema med noen ord på. Jeg ber dem finne ut hvilke som faktisk står i ordboka, og hvilke ord som er skrevet feil. Forbausende mange stusser når de får se fasiten: «Heter det ikke håndtverker, da? Det er jo slik ordet uttales!».

Vel og bra, men det skrives håndverker.

Håndtverkeren er en gjenganger for oss som er glad i å bruke rødblyanten. Rett som det er møter vi ham på veien også. Det står «håndtverkertjenester» og mye annet rart på varebilene til snekkere, elektrikere, tømrere og rørleggere. Overraskende mange skoler tilbyr dessuten opplæring i håndtverksfag.

Jeg synes ikke det er så rart at mange bommer på den korrekte skrivemåten. Det er langt fra enkelt å vite at ordet staves annerledes enn hva uttalen og din egen overbevisning kan tyde på.

Her er flere bommerter. Har du begått noen av dem?

desverre har to s-er, slik: dessverre

forhåndsregel heter ikke det, det heter forholdsregel

gæern er feil, det skrives gæren

hjerneteppe er feil, det skrives jernteppe

holke er feil, det skrives hålke

Karibien er feil, det skrives Karibia

nitidig er feil, det skrives nitid

nysjerrig er feil, det skrives nysgjerrig

skjelden er feil, det skrives sjelden

slalom er feil, det skrives slalåm

Tilbake til håndtverkeren vår, han med t. Språkviteren Rolf Theil forteller, i Språkspalta på Facebook (der er du vel medlem?), at slike omtolkinger er svært utbredt. Ikke sjelden blir de godtatt, og med årene tatt i bruk av alle. Eksempelet han viser til, er «håndtere». Opprinnelsen til ordet inneholder ikke ordet «hånd» i det hele tatt. Ordet er kommet til oss fra det lavtyske «hanteren», som betyr «å besøke ofte, drive handel». Franske «hanter» er i slekt, og betyr «ha omgang med; hjemsøke». Som igjen kommer av norrøne heimta, altså «hente». En «korrekt» skrivemåte hadde følgelig vært «hantere». Da hadde gutta og jentene i de små varebilene kanskje vært hantverkere.

Språkutviklingen er mye mindre logisk enn vi liker å tro. Moralen er: Stol ikke på instinktet når du er i tvil om hvordan noe skal skrives. Sjekk ordboka. 

For tilliten til budskapet ditt daler for hver skrivefeil du gjør.

Du finner flere språktips her: http://www.komma.no