Er du glad i å skrive, eller bare glad for å bli ferdig?

Nyter du minuttene og timene da du får skrive, eller sitter du bare og hopper i stolen? I boka Skriv bedre! finner du Femminutterssjekken, et godt hjelpemiddel for deg som vil sjekke at teksten holder mål. Enten du likte å skrive den eller ei. (Illustrasjon: Marie Haakstad)

Min teori er at det er to slags skrivende mennesker. Den ene sorten er folk som liker å skrive. Den andre liker best å bli ferdig. Slike mennesker skriver ikke fordi de vil, men fordi de må.

Hvilken gruppe tilhører du?

Gode tekster er som regel gjennomtenkte. De er blitt endret underveis. De har fått lov å ligge i bløt. Skribenten har vendt på ord og snudd på vendinger. Den opprinnelige ordlyden kan ha blitt endret hundrevis av ganger. Det som til slutt når leseren er et resultat av svært mange ombestemmelser. Forhåpentlig er teksten nå langt bedre enn den var i utgangspunktet.  

Jeg er så heldig å få undervise mange slags skribenter. De som melder seg på skrivekurs er vel veldig flinke i utgangspunktet? Ja, de er oppfinnsomme og nysgjerrige. Og nja: Det som er godt, kan bli enda bedre hos de fleste av dem. Det vet de. Folk snåver og bommer. De vet ofte ikke forskjell på satt og satte eller slitt og sliten, de misforstår uttrykk («Vi måtte gå fort til verks»), kan ikke kommareglene særlig godt og de er for engelske i hodet. Derfor er ord deling en hyppig gjest i mange tekster. Jeg er på plass for å plukke av deltakerne slike feil, og oppmuntre: «Denne teksten kan bli bra, bare du gjør slik og slik.»

Nylig ba jeg ei gruppe jeg underviste om å bla gjennom en bunke Oslo-aviser, nærmere bestemt Aftenposten, Dagsavisen og Dagens Næringsliv. Jeg ba dem finne overskrifter de likte, og slike som de eventuelt mislikte. De skulle ikke velge ut fra noen gitte kriterier, som bruk av subjekt, aktive verb og sånt som jeg sjøl synes er viktig i titler. Nei, bare: Hva likte de? Hva falt ikke i smak?

De valgte i kategoriene best, verste, lekne overskrifter og outsidere. En utpekt tittel i kategorien leken overskrift var «Elg er ikke sau» , mens outsidere var for eksempel Aftenpostens «Her blåser det på do» og Dagsavisens «Begynnelsen på slutten». Verstinger var «Johaug og uskyld» (Dagsavisen), «130 mrd. borte» (Dagens Næringsliv) og «Nostalgi, presisjon og småsnakk» (Aftenposten). Tre av de beste overskriftene var «Hun lager et av Trumps etikkproblemer» (Aftenposten), «IKT til å spøke med» (Dagsavisen) og «Usikker fremtid for Farstad-ansatte» (Dagens Næringsliv). Altså: en hel setning, et ordspill og en traust næringslivsoverskrift.

I diskusjonen etterpå var vi enig om at fellesnevneren for de gode overskriftene var at de skapte ekstra interesse for å lese videre.  

Det er det vi vil, vi som liker å skrive: At du leser oss.

I rettferdighetens navn skal jeg likevel si dette: Dere som liker å bli ferdig med skriveriet mer enn selve prosessen, dere er ofte veldig flinke til å få fram poenget. Dere gjør dessuten jobben på langt kortere tid enn oss som har det med å nyte skrivestundene.

 

Lars Aarønæs

PS. Spar tid:  I den nye håndboka «Fang leseren!» finner du mer om skriveteknikker.