Tell preposisjonene dine (fire er nok)

Preposisjoner og bindeord er tilsynelatende uskyldige. Men se hvor effektive de er her, til å stable teksten i en statlig forskrift så tett at den blir ugjennomtrengelig.

Det krever innsikt å skrive slik at leseren faller av lasset. Noen er flinke til det. Hvis du ønsker å gjøre teksten din virkelig tung og vanskelig, hva gjør du? En grunnregel er å sørge for at setningene aldri slutter i tide.

Her er et utdrag fra en statlig forskrift:

Tilsvarende anvendelse av beregningsreglene i § 18-3 annet til fjerde ledd ved rapportering og beregning for driftsår hvor anlegget ikke har vært undergitt grunnrentebeskatning, vil kunne medføre ulike praktiske spørsmål og mulige behov for tilpasninger som gjennomgås i det følgende i forhold til hvert av de enkelte av elementene som inngår i grunnrenteinntektsberegningen etter § 18-3 annet til fjerde ledd.

Hvordan er det mulig å bygge slike språklige betongvegger?

Her er knepet: Kjør på med preposisjoner (for eksempel på, til, etter), eller bindeord (og). Stedsadverbene hvor og der er også fine til stabling. Bruk så mange lange og sammensatte ord du kan komme på. Grunnrenteinntektsberegningen har for eksempel like mange bokstaver som alfabetet: 29.

De minste ordene vi har i språket kan altså misbrukes. Her brukes de til å stable informasjonen altfor tett. Småordene kan brukes både alene og som del av et sammensatt ord (tilpasning, gjennomgå).

Hva hvis du derimot ønsker å gjøre det enkelt å forstå det du skriver?

Her er det gode rådet mitt: Tell hvor mange slike småord du har brukt i hver setning. Flere enn fire betyr at du bør stanse. Sett punktum. Begynn deretter på en ny setning.

Du skal med andre ord prøve det mang en byråkrat er aller mest redd for å gjøre. 


Spar tid: I bøkene mine, Fang leseren! og Sjanger, får du skrivetipsene som gjør tekstene dine bedre.

Lars Aarønæs

PS. Fram til 17. mai 2017 får du disse og andre bøker i Kommas nettbokhandel tilsendt portofritt. Merk bestillingen SPALTERABATT.